Finn innhold

Forskning

Her vil det komme beskrivelse av de ulike forskningsmiljøene i Norge som er relatert til lys. Disse jobber innenfor:

Denne siden vil bli oppdatert fortløpende.

Astronomi

Kosmologigruppen
Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo

kosmologi-a1835_jaunsenKosmologigruppen forsker på storskalastruktur i universet. Dette betyr at de ser på universet som helhet, og stiller spørsmål som «Hvordan har universet utviklet seg fra de tidligste tider og frem til i dag?», «Hva består universet av?», «Hva er mørk materie og mørk energi?».

Det aller eldste lyset i universet er nesten 14 milliarder år gammelt. Dette lyset er stråling i mikrobølgeområdet, som hele tiden strømmer mot oss fra alle retninger. På mange måter kan denne strålingen kalles ekkoet fra Big Bang.

Ved å bruke observasjoner fra for eksempel Planck-satellitten, kan astronomer studere denne strålingen. Planck-satellitten ser tilbake i tid. Jo lenger ut i universet man ser, desto lenger bakover i tid ser man, siden lyset da bruker lenger tid på å komme frem til oss.

Observasjonene fra Planck gir et bilde av hvordan det aller tidligste universet så ut, da universet bare var en brøkdel av sin nåværende alder. Strålingen gir informasjon om hvordan temperaturen var fordelt i universet like etter universets begynnelse. Temperaturen var ikke helt jevn, og ved å studere denne ujevnheten inngående, kan astronomer finne ut hvordan strukturer som stjerner og galakser har blitt til. De kan også finne svar på spørsmål om hvor gammelt universet er og hva det består av.

Utvalgte forskningsnyheter fra kosmologigruppen:

Solfysikkgruppen
Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo

SolenSolfysikkgruppen jobber med å analysere lyset som hele tiden stråler ut fra vår aller nærmeste stjerne – solen. Solen stråler ut lys med alle bølgelengder. Hvilken stråling som sendes ut kommer an på hva slags atomer det er som sender ut lyset og hvordan forholdene er der lyset sendes ut. Lyset vi tar imot her på jorden vil også være påvirket av forholdene mellom oss og lyskilden. Derfor vil strålingen fra solen kunne fortelle mye om de forskjellige lagene i solens atmosfære. Blant annet får astronomene informasjon om temperatur og hvor mye det finnes av de forskjellige atomene.

Et av de store mysteriene i solforskning er hvorfor de øverste lagene av solens atmosfære – den tynne koronaen – er flere millioner grader varmere enn de nederste atmosfærelagene. Beveger vi oss lenger bort fra solen, blir det altså varmere. Dette blir som om temperaturen i stuen din skulle stige når du beveger deg lenger unna det sprakende bålet i peisen.

For å studere solen bruker astronomene både teleskoper på bakken og teleskoper som går i bane rundt jordkloden. Når man kommer opp over atmosfærens forstyrrende luftlag, kan man se lys på andre bølgelengder enn det som slipper ned til oss her på overflaten.

Utvalgte forskningsnyheter fra solfysikkgruppen:

Fysikk

Legg inn en kommentar

%d bloggere liker dette: